Flere fylker har, eller er i startfasen med opprettelsen av karrieresenter. I Østfold er dette basert på et partnerskap mellom Østfold Fylkeskommune, NAV-Østfold og Sarpsborg kommune. Tjenesten er gratis og er et tilbud til alle i fylket over 19-år.

Karrieresenter Telemark har på mange måter vært modellen man har valgt å følge i Østfold. KST har spilt en viktig rolle i det praktiske arbeidet med etableringen av Karrieresenter Østfold.

Det har de senere år vært økt fokus både nasjonalt og internasjonalt på området karriereveiledning. Det er påpekt at veiledningstilbudet er for dårlig og dette koster samfunnet i form av feilvalg, omvalg og mistrivsel.

Finansiering:
Karrieresenter Østfold er finansiert av Østfold fylkeskommune, NAV-Østfold og Sarpsborg kommune.

Prosjekt:
Karrieresenter Østfold er et prosjekt som i første omgang varer frem til 31.07.2012 I denne perioden er NAV-Østfold, Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune prosjekteiere. Styringsgruppa ledes av Fylkesdirektør Egil Frode Olsen.

Forskning – nasjonalt og internasjonalt

Det finnes en rekke rapporter og dokumenter som omtaler veiledningssituasjonen i Norge og hva som bør gjøres for å bedre og styrke veiledningstjenesten generelt:

St.meld. 42 (1997/98) Kompetansereformen
Basisen i Kompetansereformen er arbeidslivets, samfunnets og individets behov for kompetanse, og skal omfatte alle voksne både i og utenfor arbeidslivet. En av målsetningene i reformen er at arbeidsstyrken til enhver tid skal ha den nødvendige kompetanse i forhold til samfunnets og arbeidslivets behov. Les mer her.

OECDs landrapport om Norge (2002)
Her nevnes sterke og svake sider ved det norske systemet:

• Sterke sider:
  - Veletablert veiledningstjeneste internt i skolesystemet og et sterkt lokalt eierskap.
  - Fleksible, men helhetlige utdanningsveier etter ungdomsskole, med en godt oppbygd oppfølgingstjeneste som hjelper dem som faller utenfor.
  - Enkelte lovende nye tjenester, for eksempel innen høyere utdanning, i privat sektor og i utviklingen av web-baserte databaser.
  - En framvoksende nyskapingstradisjon gjennom systematisk utprøving og evaluering.
• Svake sider:
  - Dagens tilbud er fragmentert, med mange utdanningsbaserte tjenester som ikke har sterke nok bånd til arbeidsmarkedet, og uten et helhetlig fokus for strategisk utvikling.
  - Store hull i tilbudet særlig for voksne
  - Svak profesjonalisering
  - En tendens til å fokusere mer på informasjon enn på veiledning, muligens på grunn av den svake profesjonaliseringen.

St.meld.27 (200/01) Kvalitetsreformen i høyere utdanning
Kvalitetsreformen er en omfattende reform av høyere utdanning i Norge. Endringene gjelder formelt f.o.m. oppstart studieåret 2003 – 04. Sentralt i reformen står ny gradsstruktur, tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og evalueringsformer, ny studiestøttordning og økt internasjonalisering. Les mer her.

NOU 2003:16 Kvalitetsutvalgets innstilling ”I første rekke” (Søgnen – utvalget).
Rådgivningstjenesten er behandlet i kap. 17. Det forelås at veiledningstjenesten deles i en sosialpedagogisk del og en del for yrkes- og utdanningsveileding. Videre foreslås det at Fylkeskommunen tildeles det overordnede ansvaret for YOU på ungdomstrinnet og tildeles ressurser for å planlegge dette, at det utarbeides kompetansekrav til veiledere innenfor sosial-pedagogisk og YOU-veiledning, og at tidsressursene til YOU-veiledningen styrkes. Les mer her.

”Styrking av yrkes- og utdanningsveiledningen i Norge”.
Dette er en utredning av alternative modeller for organisering av YOU-veiledningen i Norge. Rapporten er utarbeidet av en sammensatt arbeidsgruppe fra Aetat Arbeidsdirektoratet, Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, Læringssenteret og Vox. Rapporten ble levert AAD og UFD-departementene 06.02.04.

Også internasjonalt har karriereveiledning de siste 6-7 årene fått en mer og mer sentral rolle som et viktig politisk verktøy. Dette gjelder særlig i arbeidet med å løse oppgaver knyttet til disse 3 politiske områdene:

1. Livslang læring
2. Effektivisering av arbeidsmarked og sikring av økonomisk utvikling
3. Sosial integrering

I OECD rapporten ”Career Guidance and Public Policy” (2004) som baserer seg på undersøkeleser i 14 land, deriblant Norge, konkluderes det med følgende: ”livslang læring og arbeidsmarkedspolitikk er meget viktige verktøy for å skape økonomisk vekst og sosial likhet. Effektive informasjons- og veiledningssystemer er nødvendige for å støtte implementeringen av disse områdene. I tillegg trenger alle borgerere å forbedre egne ferdigheter i å virkeliggjøre sine karrieremål. Dessverre er det store gap mellom politiske målsettinger og kapasiteten til de nasjonale karriereveiledningssystemene. Mangelen på tilgjengelig veiledningshjelp er særlig stor for de voksne. Som en løsning på dette foreslår man bl.a. å etablere nasjonale koordineringssystemer og mer spesialiserte karriereveiledningsorganisasjoener”.

Som en konsekvens av dette vedtok EUs ministerråd en egen resolusjon om karriereveiledning 27. mai 2004.

Resulosjonen knytter livslang læring sammen med begrepet livslang veiledning. Resulosjonens tre hovedaspekter er:

• Alle borgere i Europa skal på sikt ha rett til karriereveiledning
• Veiledning er et politisk verktøy og en pedagogisk metode som sikrer konkurransedyktigheten i dagens og morgendagens kunnskapssamfunn.
• En understreking av det økende behovet for integrerte og fleksible veiledningstilbud som ”den aktive europeiske medborger” kan benytte fra grunnskolen og opp gjennom hele sitt aktive arbeidsliv.